Søk

De siste 20 årene har det kommet stadig flere bildebøker for ungdom og voksne. Det meste av ungdomslitteraturen på markedet er imidlertid hybrider, som blander elementer fra bilderomaner, tegneserier, bildebøker og romaner.

Noen av de fineste ordene på norsk begynner på kj: kjære, kjæreste, kjærlighet. 

Dagens elever vokser opp i et bildesamfunn der sammensatte tekster omgir oss på alle kanter. De er vant til å lese og tolke bilder fra ulike bildemedier fra de er bittesmå. Monomodale tekster appellerer i liten grad til dem, som er vant til å forholde seg til mange ulike tegnsystem samtidig.

Vi har valgt å vie et helt kapittel til lesing av roman i klassen i Fabel 9. Vi har tatt utgangspunkt i en ungdomsroman fra 2020 Ser du dette av Sigrid Agnethe Hansen, men tenker at metoden i kapitlet kan brukes på hvilken som helst felles roman du ønsker å lese sammen med elevgruppen. Selv om literacy har en sentral plass i den nye læreplanen, er ikke danning glemt. Danning er viktig for oss i Fabel-teamet. Dette kapitlet henger sammen med kapittel 1, «Les for å oppleve» og viser mange av teknikkene fra dette kapitlet brukt i praksis. 

De siste 20 årene har det kommet stadig flere bildebøker for ungdom og voksne. Det meste av ungdomslitteraturen på markedet er imidlertid hybrider, som blander elementer fra bilderomaner, tegneserier, bildebøker og romaner.

Det å kunne ytre seg på en måte som gjør at man blir tatt på alvor og lyttet til, er en viktig del av det å leve i et demokrati. Like viktig er det å kunne lytte til andre og å tenke kritisk igjennom det som blir formidlet. 

Hvordan skal vi være sikre på at noe er sant eller ikke? Hva legger vi i god kildekritikk og -bruk? Dette kapitlet tar for seg ulike måter å nærme seg fakta på, og øver elevene i å være kritiske i møte med ny informasjon.

Hvorfor har språket vårt blitt som det har blitt? Og hvorfor har vi flere språk i Norge? Det siste kapitlet i Fabel 8-10  handler om utviklingen fram til det norske språket slik vi møter det i dag i skrift og tale. 

Hvorfor har språket vårt blitt som det har blitt? Og hvorfor har vi flere språk i Norge? Det siste kapitlet i Fabel 8-10  handler om utviklingen fram til det norske språket slik vi møter det i dag i skrift og tale. 

Den kalde krigen var en periode med mye spenning mellom USA og Sovjetunionen og deres allierte.

I læreplanen fra 2020 er skriving tydelig framhevet som kompetanser elevene trenger for å uttrykke tanker og følelser, delta i samfunnet og å lære i alle fag. Skriving framstår som en todelt kompetanse: elevene må beherske rettskriving, grammatikk og tekstbinding og de må kunne skrive ulike teksttyper der form og innhold passer til formålet. 

Dette kapitlet om lyrikk er det første av tre kapitler om denne sjangeren i Fabel 8-10 . I Fabel 8 konsentrerer vi oss om lyrikk som sjanger, språklige bilder og tonesatte dikt. Mange unge norske artister skriver tekster på norsk, både på dialekt og på varianter av skriftspråkene.

Ordene med dobbeltkonsonant er et veldig typisk trekk ved norsk språk. Det finnes regler for dette, og her får du lære om dem. Og så finnes det selvsagt noen unntak. Du får lære om dem også. 

Muntlig kommunikasjon er en sentral del av norskfaget. I kjerneelementene står det at:  «Elevene skal få positive opplevelser ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.» Denne formuleringen danner bakgrunnen for dette kapitlet.