Søk

I noen tilfeller skal vi skrive g selv om vi uttaler med k-lyd: Vi skriver ringte , men uttaler ordet med k-lyd: * rinkte . Og hvilken lyd er det i ordet stygt  – g eller k?

Noen ganger skjer det noe med dobbeltkonsonanten. Den blir enkel. Når skjer det? Det får du lære om her. 

Æ er en spesiell bokstav. Det er ikke mange alfabeter har denne bokstaven. Men – ikke alle ord som har æ-lyd, skal skrives med æ. Noen skal skrives med e. Her får du øve på ord med æ-lyd, både de som skrives med æ og med e. 

Husk – det er aldri g i aldri! Men i mange andre ord skriver vi en g som vi ikke hører. Her lærer du mer om hvilke ord det er. Mange av dem bruker vi ofte.

Noen av de fineste ordene på norsk begynner på kj: kjære, kjæreste, kjærlighet. 

Hva er forskjellen på lang og kort vokal? En lang vokal kan gjøres enda lenger: Jacob skreeeeeeek. Kort vokal har dobbel konsonant etter vokalen: Jacob følte skrekk.

O-lyden kan skrives med både o og u. Sukker, bukse, rom, tunge, unge og koffert uttales alle med o-lyd, i hvert fall i de fleste dialekter. 

Ingen regel uten unntak! Her får du lære mer om unntak i forbindelse med enkle og doble konsonanter.

Det mangler ikke på sj-lyder i denne historien: «Den sjarmerende journalisten kjøpte sju skjorter til Kirsten, men hun var av den sjalu sorten og sjenerte seg ikke for å skjelle ham ut for at han verken hadde kjøpt champagne eller tatt skjegget først.» Hvor mange sj-lyder fant du?

HVA skulle vi gjort uten spørreordene? HVORDAN skulle vi klart oss? HVEM skulle vi spurt, HVOR ville vi fått hjelp? Ja, vi bruker spørreordene ofte, og h-en må være med. Men HVORFOR? Dette henger sammen med ordenes historie. I vikingtiden uttalte man spørreordene med tydelig h først, og skrivemåten viser tilbake til ordenes historie. 

Ordene med dobbeltkonsonant er et veldig typisk trekk ved norsk språk. Det finnes regler for dette, og her får du lære om dem. Og så finnes det selvsagt noen unntak. Du får lære om dem også. 

En del ord som begynner med in- eller al-, får ikke dobbeltkonsonant etter kort vokal.  Slike ord har vi ofte fått fra andre land. Det er lett å forveksle disse ordene med ord som begynner på inn- eller all-, men som har norsk opprinnelse, og som betyr «inn» eller «all».

 Prøv å si disse ordene høyt:  landet, hånda, jordet, ord, tid, kald.  Er det stumme lyder i disse ordene i din dialekt, eller ikke? Hvilke lyder er stumme?

Ofte er det historien bak ordene som bestemmer skrivemåten. «Hjem» kommer fra det gammelnorske ordet heimr , og «gjemme» kommer fra det gammelnorske ordet geyma .

Det er ikke bare mat fra andre land vi er blitt vant til å bruke. Vi låner også mange ord fra andre språk, og det har vi alltid gjort. Vi kaller dem lånord . Noen av lånordene beholder sin opprinnelige skrivemåte, mens andre lånord får en norsk stavemåte. Noen lånord kan skrives både med norsk og original stavemåte. Det kan være en utfordring å vite hva som er godkjent skrivemåte av lånord, så det er lurt å sjekke ord vi bruker ofte.